Blogg som digitalt verktøy i norskfaget

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg blogg som digitalt verktøy i norskfaget. 

Slik jeg ser det, har blogg et stort potensiale som læringsverktøy. Den er dialogisk og elevene kan øve seg på å skrive for andre enn bare læreren. Her kan man dele dokumenter, bilder, tekster, grafiske elementer, lenker og kommentarer. Ved å være kildekritisk og reflektert og ved å kunne drøfte, vurdere og vekte argumenter, utvikles man som et selvstendig tenkende individ (Hagelia 2017). Gjennom blogging kan man finne sin egen skriveidentitet og man kan få med elever som ellers ikke engasjerer seg i faget. Jeg tror at ved å bruke blogg som verktøy kan man øke elevenes digitale og multimodale kompetanse ved å være skapende og kreative kan vi fokusere på gode basiskunnskaper i lesing og skriving på en underholdende måte. Bloggen kan fungere som en moderne skoleavis der elevene kan skrive en artikkel, bokanmeldelse, petit, kronikk med mer. Man kan få klassen til å jobbe gruppevis eller hver for seg. En fordel med bloggen er at man har langt flere muligheter til å tilpasse utseendet og funksjonen til det man ønsker å formidle enn andre plattformer som for eksempel Facebook og Youtube.

                                                                            "VPN" maleri av Jørgen Tønder

 En fagblogg gir mulighet til å være reflekterende og saklig. Elevene vil lære seg å gi konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger til hverandre. Blogging kan utfordre måten vi organiserer læringsprosessen på, fordi vi ved å blogge går fra å være kunnskapskonsumenter til å bli kunnskapsprodusenter. Her vil det også være naturlig å lære om kildekritikk, opphavsrett og andre aspekter som er viktige for å kunne nyttegjøre seg internett på en fornuftig og lovlig måte. Bloggen vil gi uttelling for det løpende læringsarbeidet du gjør, og du vil ha en større mulighet for dybdelæring. I tillegg vil du ta del i samfunns- og fagdebatten (Hagelia 2017). Læreren bør også ha styring på bloggen og gi klare rammer for hva bloggen skal inneholde slik at det ikke ”sklir ut”.   

Sosiale nettverk sørger for at mennesker kan bruke datamaskinen på en sosial og dialogisk måte. Med en ”norskblogg” der elevene kan komme med spørsmål til læreren underveis i skriveprosessen kan læreren svare raskt og veilede flere elever samtidig. Blogging kan også bidra til autentisk skriving ved at elevene settes inn i en reell skrivesituasjon. Dette kan være meningsfullt og motiverende for elevene og noe som jeg vil tro kan generere skriveglede? Kommunikasjonen mellom blogger og leser kan bidra til læring og refleksjon hos den som blogger og ikke minst bidra til en bevissthet rundt hvordan man formelt bør fremtre på internett. Etter min mening er dette noe mange burde tenke mer på.

 For elever med lese- og skrivevansker kan det være utfordrende å skulle publisere en tekst som flere enn læreren kan lese. Plattformen er muligens ikke alltid velegnet for denne gruppen men her finnes det kanskje funksjoner som gjør at kun læreren har tilgang til det eleven skriver?Læreren og klassen kan også selv bestemme om bloggen skal være åpen for andre enn klassen. En annen ulempe er at man skaper flere plattformer å holde styr på for både lærer og elev, de fleste har jo allerede fronter, Its learning, Canvas, Truegroups osv. Men der elevene synes Fronter er kjedelig, kan bloggen gjøres mer spennende.  Elevene kan være med å utforme bloggen med innspill til det visuelle uttrykket med meny, bilder og farger. De vil også få mulighet til å  delta i diskusjoner om hva som etisk sett kan og bør publiseres. Alt dette er ferdigheter som forhåpentligvis gjør elevene i stand til å sette sitt eget preg på internett og ikke bare logge inn på andres kreative gods.

Mine erfaringer med bruk av digitale verktøy i klasserommet er begrenset, enn så lenge. Jeg har erfaring fra prosjekter vi har hatt i dramafagene på videregående skole, hvor elevene har brukt Instagram til å dokumentere arbeidsprosesser fra start til slutt. De har også brukt Facebook til å opprette arrangementer og promotere forestillinger og prosjekter. Dette har vært utarbeidet gjennom en egen PR-gruppe i klassen, slik at det har vært klare rammer for hvordan stoffet organiseres og presenteres. Så langt har jeg bare gode erfaringer med å benytte sosiale medier på denne måten med elevene.

Referanser:

Hagelia Marianne: ”Digital studieteknikk” 2017, Cappelen Damm Akademisk