Posts

Kommentarer på medstudenters blogginnlegg om digitale verktøy i skolen

Kommentar på bloggen   Å lære eller ikkje lære https://trudeohlen.blogspot.com/2019/02/web-2.html?showComment=1551629413336#c2503190788321909768   Kommentar på bloggen Cathrines didaktiske verden https://enirhtac.blogspot.com/2019/02/hurra-for-en-digital-skolehverdag_23.html?showComment=1551630823375#c178673803146392758   Kommentar på bloggen På skolebenken https://foomarthe.blogspot.com/2019/02/digital-fortelling-i-klasserommet.html?showComment=1551635995620#c807776153103739217   Kommentar på bloggen Nye perspektiver på norskdidaktikk   https://lektornilsen.home.blog/2019/02/24/digital-inkompetanse-og-elsk-hat-forhold-til-32-aring/        

Blogg som digitalt verktøy i norskfaget

Image
I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg blogg som digitalt verktøy i norskfaget.   Slik jeg ser det, har blogg et stort potensiale som læringsverktøy. Den er dialogisk og elevene kan øve seg på å skrive for andre enn bare læreren. Her kan man dele dokumenter, bilder, tekster, grafiske elementer, lenker og kommentarer. Ved å være kildekritisk og reflektert og ved å kunne drøfte, vurdere og vekte argumenter, utvikles man som et selvstendig tenkende individ (Hagelia 2017). Gjennom blogging kan man finne sin egen skriveidentitet og man kan få med elever som ellers ikke engasjerer seg i faget. Jeg tror at ved å bruke blogg som verktøy kan man øke elevenes digitale og multimodale kompetanse ved å være skapende og kreative kan vi fokusere på gode basiskunnskaper i lesing og skriving på en underholdende måte. Bloggen kan fungere som en moderne skoleavis der elevene kan skrive en artikkel, bokanmeldelse, petit, kronikk med mer. Man kan få klassen til å jobbe gruppevis eller hver fo...

Literacy - en innføring.

Som relativt ny student i Nordisk var literacy inntil nylig et ukjent begrep for meg. I dette blogginnlegget vil jeg skrive litt om hva begrepet rommer og om literacy sett ut ifra et sosiokulurelt perspektiv. Begrepet literacy blir brukt på norsk uten oversettelse. Ordet rommer både lesing, skriving og mestring av skriftspråket og kulturelle praksiser der vi benytter skriftlige tekster.   Enklere forklart handler det om å kunne lese slik at du forstår det du leser og at du kan skrive for å utvikle og formidle kunnskap. Når begrepet skal forklares på norsk, oversettes det ofte med skriftspråklig kompetanse , skriftkunne eller skriftkyndighet .  Jeg velger her å dele Unescos definisjon av literacy som lest i ”Litteratur og film i klasserommet” av Sylvi Penne (2010): Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate, compute and use printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning...

Litt om meg:

Jeg heter Guro og er utdannet drama- og teaterpedagog. Etter å ha fullført PPU i fjor, var jeg klar til å ta fatt på norskfaget og begynte på emnet Teori, sjanger og analyse ved NTNU. Jeg ble inspirert til å fortsette og i år er jeg i gang med emnet Norsk 2.0 Nye perspektiver på norskdidaktikk.  Litteratur og språk  har alltid interessert meg, derfor falt det seg naturlig å studere nordisk når anledningen bød seg.  I dette semesteret ser jeg frem til å lære mer om undervisningsdesign, digital literacy og å forske på egen praksis gjennom FoU-arbeid.  Og hvem vet, kanskje jeg også får en sjanse til å prøve meg som norsklærer i skolen?